push

20140121-132553.jpg20140121-132543.jpg

 

Da har andre uken av mitt nest-nest siste semester kommet og jeg prøver å finne tid til å jobbe med meg selv. Utvikle egne prosjekter og meg selv som brand; vanskeligere enn det høres ut. Dag inn og ut får jeg høre om hvordan det er viktig å finne sin egen stemme, komme fram til en personlig mal og retningslinjer som utgjør det alle andre ser. Midt i maset av alt som skal gjøres, deadlines og eksamen annenhver uke, skal jeg liksom skape meg selv, den jeg vil være, og så helst forholde meg til denne ideen i alt jeg publiserer og leverer. Med så mange talentfulle og kreative unge mennesker blir det litt for lett å bare sitte og se. Perfeksjonismen slår inn og jeg setter meg bakover for å observere, istedenfor å pushe egne idealer og egen kreativitet fram i lyset. Framtiden virker så nær, samtidig som den fortsatt er så uendelig langt borte, og de store forskjellene mellom norsk og amerikansk skolegang fører raskt til følelsen av å aldri være god nok, av å aldri komme til det nivået. 

Min største utfordring er å jobbe igjennom den terskelen. Komme lenger enn gode karakterer og snill pike syndromet og heller sitte igjen med noe mer enn et diplom og gode anbefalninger. En portfolio skal snakke for seg selv, ikke måtte bortforklares med “straight As” og god arbeidsmoral.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *